Et historisk tilbakeblikk
Historikerne mener det har vært bosetting på Herøya helt fra bronsealderen. På 1500-1600 tallet tilhørte all jordeiendom det eneste adelsgodset som har vært i Eidanger. Godset eides av en familie som het Buck. På et senere tidspunkt ble godset delt opp i mange små gårder. Disse ble drevet som gårdsbruk helt fram til 1918. I det året kjøpte Norsk Hydro de 6 gårdene som lå på den opprinnelige Herøya.
I begynnelsen på dette århundrede virket den kjente predikat C.B. Falck i Eben-Ezer, Porsgrunn. Han begynte samtidig å holde husmøter rundt omkring på gårdene på Herøya og mange fant fram til et bevisst liv i Gud. Dette resulterte i at det dannet seg et kristen miljø i grenda. Et resultat av dette var at det ble dannet en kvinnelig misjonsforening. Denne bestod helt fram til 1930 årene.
I 1928 begynte Norsk Hydro å bygge fabrikker på Herøya. Samtidlig begynte det en livlig byggevirksomhet på stedet. Det gamle bygdesamfunn var i ferd med å bli omdannet til et bysamfunn.
Det hadde tidligere vært stor arbeidsløshet i hele fylket. Nå strømmet håndverkere og andre fra fjern og nær, i håp om å bli med på oppbyggingen av det nye samfunnet.
Møtevirksomheten begynner<
Blant innflytterne var det også en del troende mennesker som så mulighetene for å kunne drive møtevirksomhet på stedet. Blant disse var Lars Slåtta, Hans Kristiansen og Teodor Semb. Disse fikk tillatelse til å avholde møter på Klevstrand skole.
Flokken av de som deltok på møtene vokste etterhvert. Etter en stund ble det aktuelt å få bygget sitt eget gudshus. Det ble arbeidet med saken, både å få skaffet penger, og likedan å få tak i en passende tomt. Tomtespørsmålet ble løst ved at gårdbruker Johan Larsen og hustru Sofie, tilbød seg å gi en gratis tomt til et bedehus. Det ble søkt om bygetillatelse og den 5. november 1932 forelå denne.
Arbeidet med bygget begynte straks. Alt arbeidet ble utført på dugnad. Likevel ble bygget satt opp på rekordtid, nemlig 7 uker. Blant de som var med på dette arbeidet kan nevnes: Lars Slåtta, Hans Kristiansen, Teodor Semb, Anders Carlsen, Hans Kløv, Hans Gundersen, Hans Henriksen, Jonas Hobber, Olav Wårås, Jon Tangen, O. Håvet, Thorjus Braaten og Johannes Bårnes.
Menigheten dannes
I denne hektiske byggeperioden fikk man likevel tid til å tenke på menighetsarbeidet. Den 14. november 1932 ble det innkalt til konstituerende menighetsmøte. På dette møte ble "Herøen Misjonsforening" konstistuert. Det ble vedtatt at den skulle ledes og styres etter de statutter som gjaldt for "De frie misjonsforeninger og menigheter i Norge ". Disse ble vedtatt på Misjonsforbundets konferanse i Larvik 20-21. juli 1896. Menighetens første styre fikk denne sammensetning:
- Formann: Hans Kristiansen
- Viseformann: Teodor Semb
- Kasserer: Lars Slåtta
- Sekretær: Hans Kløv
- Styremedlem: Johannes Bårnes
Bygget innvies
Den 1. januar 1933 var det innvielsesfest i det nye Misjonshuset. Det var ca 230 mennesker tilstedet, så lokalet var helt fullt. Byggekomiteens formann, Lars Slåtta, overleverte huset til menighetens nye formann Hans Kristiansen, som igjen rettet en varm takk til alle som hadde bidratt til at huset hadde blitt ferdig på så kort tid. Evangelist Johannes Bjaaland og forstander O.G. Thorgussen talte på festen og innviet huset, som var det første gudshus på Herøya.
Vekkelsestider
Etter at menigheten nå hadde fått sitt eget lokale, ble det nå avholdt faste ukentlige møter. Man hadde besk av evangelister så ofte det lot seg gjøre, men man måtte nogså i stor utstrekning greie seg med egne krefter.
Etter nyttår 1935 hadde menigheten besøk av evangelist Johannes Bjaaland. Det var stor tilstrømning til møtene og både små og store overgav seg til Gud. I februar kom evangelist Edvin Tinnesand og vekkelsen fortsatte. I løpet av denne vinteren og våren var det mange som ble frelst. Noen av disse har siden opp i gjennom årene vært de bærende krefter i menigheten.
Vekkelse er ikke noen man kan bestille og som kommer når man ønsker det. Det gikk 7 år før man opplevde noe lignende.
Vinteren 1942 fikk menigheten besøk av evangelistsøstrene Elsie Kobjek og Ågot Walde. Det ble en rik tid med stor tilstrømning til møtene og mange ble frelst. I løpet av dette året ble 49 nye medlemmer tillagt menigheten.
I februar 1945 fikk menigheten besøk av pastor Willamsen & frue og Elsie Kobjek som virket sammen med forstander Ødegaard. I løpet av vinteren ble 34 stykker frelst.
I mai måned sluttet krigen og man opplevde at mange av de som var nyfrelste gikk tilbake til verden igjen. De fleste av disse var unge som ikke var opptatt i menigheten enda.
Menighetens forstandere
Etter den rike tid som menigheten opplevde i 1942, mente man at det var nødvendig å få ansatt en fast forstander. Menigheten kalte da Johannes Ødegaard som tiltrådte den 1. september 1942 og stod i arbeidet frem til 1 mai 1945.
Menighetens forstandere/pastorer:
Johannes Ødegaard 1942 - 1945
Arnt Kruse 1946 - 1947
Karl Snarset 1949 - 1951
Adoft Fjalset 1952 - 1955
Hans Amundsen 1956 - 1957
Tor Strøm Andersen 1957 - 1961
Gerhard Pedersen 1961 - 1965
Fritz Jacobsen 1965 - 1967
Kåre Myhre 1968 - 1970
Per Eivind Stig 1976 - 1979
Knut Osland 1980 - 1981
Kennet Nesheim 1981 - 1986
Ragnvald Bøe 1986 - 1993
Rolf Håkonsen 1996 - 2006 (Fast predikant)
Gordon Kleppe 2007 -->
Utvidelse av lokalet
Inngangen til lokalet ble snudd i 1950. I 1963 ble det foretattt ombygging og et nytt tilbygg så dagens lys. Det var byggmester Johan Slåtta som ledet arbeidet med byggingen etter tegningene var blitt laget av arkitekt Bugge. Mye arbeid ble gjort på dugnad av medlemmene under ledelse av Ole Bollestad. Ut av tilbygget fikk menigheten nytt kjøkken, lillesal, toaletter garderobe med mer. I 2. etasje ble det bygget og innredet en mindre leilighet. Den ble ferdigstilt i 1967. Senere, i 1973, ble det foretatt en ansiktsløfting og oppussing av møtesalen, slik den viste seg i 50 års jubileumet.
Nyere tid: Nysatsing og oppussing av Misjonshuset til Misjonskirke.
Høsten 2007 og våren 2008 ble Misjonshuset igjen oppusset under ledelse av Bodil & Gordon Kleppe. Byggmester Eivind Larsen stod for fagarbeidet mens Bodil & Gordon sammen med frivillige venner og medlemmer fra Moflata Misjonskirke stod for alt av interiør fornyelsen av kirkesalen, lillesal til kafeteria, nytt kjøkken, garderobe, sanitæranlegg med mer. I løpet av ca et år ble det investert for nærmere 700.000 kroner.
Se siste avsnitt om nysatsingen!
Forstanderbolig
Leiligheten til forstanderne hadde vært et problem i flere år. I 1962 mottok menigheten en testamentarisk gave fra Inga og Torgrim Skrikerud, idet de testamenterte menigheten sitt hus i Gunneklev til forstanderbolig.
Fritz Jakobsen med familie bodde i huset også etter at han var sluttet som forstander i menigheten. I 1977 var man kommet frem til at boligen måtte påkostets et betydelig beløp for at den skulle holde en tidsmessig standard.
Det ble vurdert om man skulle gjøre dette eller selge huset og investere pengene i en annen bolig. Menigheten besluttet da å selge huset til Fritz Jakobsen.
Styret i menigheten arbeidet nå med å finne et passende hus, eventuelt finne en tomt for bygging av ny forstanderbolig. Dette endte med at man kjøpte Ingeborg Gaardens tidligere foretningsgård i Gunnigt. 22. På denne tomten var det også plass til å bygge ny forstanderbolig. I 2. etasje begynte man nå å etablere et tilholdssted for ungdommen. Dette ble etter hvert kalt ungdomssenteret.
Det første året leide Postverket lokalene i 1. etasje og siden var de bortleid til Den Norske Creditbank.
I løpet av 1978 ble det på den ledige tomten, bygget ny forstanderbolig. Denne ble bygget i tilknytning til det gamle huset, slik at det i dag ligger under samme tak. Bortsett fra snekkerarbeidet, ble det øvrige arbeidet utført på dugnad. Det var virkelig et økonomisk og arbeidskrevende løft menigheten nå hadde utført og som man tror vil dekke et behov i årene framover.
Misjonshusets historie 1960-1990
På 60- og 70-tallet hadde Misjonshuset mange år med et rikt barnearbeid. Søndagsskole, speider og juniorforening var kun noe av det som menigheten satset på når det gjaldt barn og unge. I mange år hentet Odd Berntsen søndagsskolebarn i sin "kaffebil". Han hadde en stor varebil som på dagtid fraktet kaffe rundt i Grenland, mens på søndager fraktet barn fra Skrapeklev og Mauråsen til Herøya Misjonshus. Det er helt klar et Guds under at det alltid gikk bra. Søndagsskolen var meget populært, og det var ikke uvanlig at det var så mange barn at flere måtte dele en stol. Speideren var heller ikke noe unntak. Det var et meget populært innslag for barn og unge på Herøya.
I 1973 ble det startet et ungdomskor, og det var også gitarkurs for de som ønsket å lære å traktere det instrumentet. Omtrent på samme tid ønsket menigheten at de skulle satse noe mer på ungdomsarbeid. Det ble da bestemt å engasjere en sivilarbeider. Som sagt, så gjort. Dermed kom Erik Ringnes til Herøya Misjonshus, eller Misja som menigheten også ble kalt. Ungdomsarbeidet ble satt i system og ungdommen strømmet til Misjonshuset. Det ble noen fantastiske år for menigheten, og mange unge fikk en ungdomstid de aldri vil glemme. På det meste var det 40 ungdommer som hadde det moro med korsang og mye sosialt samvær. For- uten å samles i kirken og på turer, så ble det mye samvær hos Minnie og Andreas Hansen. 70 åra var en tid med vekkelse over hele Grenland. Menigheten på Herøya var intet unntak, og mange unge valgte å bekjenne sin tro og så døpe seg.
Menigheten hadde flere sivilarbeidere etter at Ringnes hadde tjent sin tid. Blant annet Morten Jørgensen og Tom Hansen. Menigheten hadde ikke egen pastor på den tiden, men hadde besøk av mange flotte forkynnere og sangere. Vanskelig å huske alle, men Freddy Fredriksen skiller seg ut da han også brukte mye tid på ungdommen. Knut Haug var også en kjær forkynner. Han var pastor på Eben Ezer, Porsgrunn. Men Herøya fikk "låne" ham.
I 1976 fikk Menigheten igjen egen pastor, Per Eivind Stig. Også det flotte ungdomsarbeidet bare fortsatte. Knut Osland hadde menigheten gleden av i ett år. I 1981 kom Kenneth Nesheim. Nå hadde flere av ungdommen stiftet familie, men det var overhode ikke hinder for mange flotte turer og sosiale samvær. Men da Nesheim sluttet i 1986 hadde flere av de unge familiene flyt- tet på seg, og det var kun en håndfull unge da menigheten innsatte Ragnvald Bøe som pastor. Bøe var pastor i 7 år og et par år etter at han sluttet, kom menigheten inn i en litt mer "stille" periode.
Fra 1993 skulle det gå 14 år før menigheten igjen fikk egen pastor. I den tiden hadde Menigheten glede av Rolf Håkonsen som fast predikant. Det var også på midten av 90-tallet at barne- og ungdomsarbeidet forsvant fra menigheten for en periode, men menigheten gav aldri opp. Det kunne se mørkt ut for videreføringen av menigheten til neste generasjon, men det var overhode ikke en mørk tid. På tross av omstendighetene var Gud like tydelig til stede som i alle tidligere år. Disse "stille" årene gav menigheten anledning til fullt ut søke Guds vilje for menighetens fremtid. Disse årene var helt klart nødvendige for at menigheten skulle stå samlet om den forandringen som skulle komme.
Misjonshuset blir Misjonskirken:
- nysatsing og en ny æra fra 1. august 2007.
Herøya Misjonskirke driver et pionerarbeid i dag. En kan ikke snakke om revitalisering, men mer enn nyplanting. Menigheten hadde stagnert med høy snittalder og ingen barne- og ungdomsaktiviteter. Av aktive medlemmer er det ca 15 personer med en snittalder på over 80 år. I 2007 var tanken å legge ned virksomheten på Herøya for godt.
Skulle det bli mulig å bygge ny menighet og et helt nytt arbeid måtte nye unge visjonære mennesker ta over roret. Sommeren 2007 inngikk menighetens styre i samtaler med pastorene Karl Fredrik Kittilsen og Gordon Kleppe om rammebetingelser for nysatsning. Menighetsstyret ønsket en arbeidsgruppe og ny pastor til å lede arbeidet. En fantastisk raushet fra styret la et solid grunnlag for nysatsing. Pastorparet Gordon & Bodil Kleppe tok imot kallet som pastorpar. De har bodd på Herøya all sin tid i Grenland (fra høsten 1996) og har lenge hatt hjerte for bydelen som har manglet frikirkelig kristent arbeid. Nytt arbeid er påbegynt på Herøya. Pastor Gordon Kleppe begynte i 50% stilling på Herøya. Med prosjektstøtte fra Misjonsforbundet i 2 år à kr 100.000,- økte stillingen til 80% fra 1. januar 2009. 1. august 2009 økte den igjen til 100% stilling. Høsten 2011 startet Misjonskirken Herøya Nærmiljøsenter som er en frivilligsentral som skal stimulere til frivillig arbeid i bydelen. Gordon Kleppe gikk ned til 70 % som pastor i Misjonskirken og er i tillegg ansatt i en 30% som daglig leder i Herøya Nærmiljøsenter. Bodil Kleppe er også ansatt som daglig leder på Nærmiljøsenter i 70%.
Pastorparet er godt i gang med arbeidet og har fått gode relasjoner inn mot nærmiljøet på Herøya. Annenhver tirsdag samles Herøya Gospelkor til øvelse. Hver onsdag morgen er det Midtukegudstjeneste som er en åpen tverrkirkelig bønnegudstjeneste. Etter gudstjenesten er det åpen kafeteria for nærmiljøet. Etter Skoletid samler ca. 50-80 barn hver onsdag på dagtid. På torsdager er det korøvelse med Herøya Gospel Children & Teens som Misjonskirkens barnekor heter. På fredag samles konfirmantene og senere på kvelden ungdomsklubben TreffpUNGt. De spirer og gror, med andre ord, som aldri før i Misjonskirken. Menigheten satser et betydelig beløp på også å gi ut et info-blad til alle husstander på Herøya kalt «Misjonskirken - der du bor». Foruten dette samles menigheten til bønnemøte hver uke, månedlig sangmøte og kveldsmøte hver søndag.
Fornyelse av bygg og inventar var nødvendig.
Fra 2007-2009 har pastorparet stått i bresjen for en omfattende oppussing. Misjonshuset som bygget het før har fått nytt navn - Herøya Misjonskirke. Kirkesalen, kafeteria, kjøkken, sanitæranlegg, to hybler og uteareal har fått en betydelig ansiktsløftning. Opppussingen har kostet over kr 700.000,-, men har vært helt nødvendig skulle en kunne satse med nye friske ark på Herøya. Dagens kirkebygg klarer ikke å møte alle behov. Nå drømmes det om et nybygg i tillegg det gamle. Skal det skje, trenger vi at Gud vil velsigne givere på nytt slik at det kan bli mulig. Nå lever menigheten i en ny tid med mange muligheter og nye positive utfordringer. Herøya Misjonskirke er blitt en kirke for folket på Herøya. Du er velkommen til å bli med å bygge en «kirke» for alle generasjoner på Herøya!
